Hilsen

1 Hilsen fra Paulus, som ved Guds vilje er valgt ut for å være utsending^[a] for Jesus Kristus^[b]. Min medarbeider Sostenes sender også sin hilsen.

² Til Guds menighet i Korint, til dere som tilhører Gud på grunn av det som Jesus Kristus har gjort for oss. Til dere som har tatt imot tilbudet om å være Guds folk, sammen med alle dem utover jorden som tilber vår Herre Jesus Kristus, han som er både deres og vår Herre.

³ Jeg ber at Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus vil vise dere godhet og fylle dere med fred.

Paulus takker Gud for den tro menigheten har

⁴ Jeg takker alltid Gud for at han har gitt dere alt godt på grunn av fellesskapet med Jesus Kristus. ⁵ Takket være Kristus har Gud utrustet dere med alt det dere trenger i menigheten. Dere er dyktige til å tale og kjenner godt budskapet hans. ⁶ Det viser at dere har en fast tro på det vi fortalte dere om Kristus. ⁷ Derfor har Gud gitt dere alle de forskjellige evner som menigheten trenger mens dere venter på at vår Herre Jesus Kristus igjen skal vise seg på jorden. ⁸ Gud vil hjelpe dere til å holde fast på troen helt til slutten, slik at dere er uten skyld den dagen vår Herre Jesus Kristus kommer igjen. ⁹ Gud har innbudt dere til å leve evig sammen med hans Sønn Jesus Kristus, vår Herre. Han holder alltid sitt ord.

Splittelse i menigheten

¹⁰ Nå oppfordrer jeg dere, kjære søsken^[c], at dere for vår Herre Jesu Kristi skyld, lever i harmoni med hverandre, slik at menigheten ikke blir splittet. Vær enige i måten dere tenker på, og strev mot det samme målet. ¹¹ Dessverre har jeg hørt fra dem som bor i hjemmet til Kloes, at dere har begynt å krangle og splitte dere opp i forskjellige grupper, kjære søsken. ¹² En del av dere sier: ”Jeg følger Paulus”. Andre sier: ”Jeg følger Apollos”, eller ”Jeg følger Peter”, eller ”Jeg følger Kristus”.

¹³ Hva er dette for dumt prat? Kristus kan vel ikke bli delt opp i smågrupper? Det var vel ikke jeg, Paulus, som ble spikret fast på et kors for deres skyld? Og dere ble vel ikke døpt til fellesskap med meg? ¹⁴ Nei, når jeg hører slike meldinger som dette, er jeg takknemlig for at jeg ikke har døpt noen andre enn Krispus og Gaius i menigheten deres. ¹⁵ Eller kanskje noen begynner si at de har blitt døpt til fellesskap med Paulus? ¹⁶ Jo, jeg har forresten døpt flere, Stefanas, og familien hans. Noen andre kan jeg ikke huske at jeg har døpt. ¹⁷ Kristus sendte meg ikke i første hånd ut for å døpe, men for å spre det glade budskapet om ham. Mens jeg gjør dette, forsøker jeg ikke å overtale noen ved bruk av menneskelig visdom og strategisk uttenkte formuleringer. Nei, det ville stjele oppmerksomheten fra budskapet om at Kristus døde på korset for vår skyld.

Guds visdom er rent tøv for den som ikke tror

¹⁸ Dette budskapet om at Kristus døde på korset for oss, høres ut som rent tøv for dem som nekter å tro på det, og derfor går evig fortapt. Vi som tror på budskapet, vet at det er gjennom korset Gud viser sin kraft til frelse. ¹⁹ Gud sier i Skriften^[d]:

²⁰ Hva hender med all verdens vise og lærde mennesker? Hva hender med filosofene og de store tenkerne? Jo, Gud har vist at deres visdom ikke er noe annet enn rent nonsens. ²¹ Menneskene så at det var Gud som i sin visdom hadde skapt den verden de levde i, men de brukte ikke sin visdom til å lære Gud å kjenne, slik at de kunne bli frelst. Derfor bestemte Gud at menneskene i stedet skulle bli frelst ved å tro på de uforståelige tesene vi forteller. ²² Problemet er at jødene ikke vil tro dersom de ikke får se mirakler, og at grekerne bare hører på menneskelig visdom. ²³ Men vi sprer budskapet om denne Kristus^[f] som jødene ventet på. Han som døde på et kors, noe som jødene ikke kan akseptere, og som for grekerne høres ut som rent nonsens. ²⁴ Men de som takker ja til Guds innbydelse om å tilhøre ham, enten de er jøder eller ikke, de forstår at Gud viste sin kraft og visdom da han lot Kristus dø i vårt sted. ²⁵ Det som virker å være uforståelige teser om Gud, er klokere enn all menneskelig visdom. Det som virker å være svakhet hos Gud, er sterkere enn all menneskelig styrke.

²⁶ Tenk på hvordan det var da dere selv ble innbudt av Gud for å tilhøre ham, kjære søsken. Det var ikke mange av dere som ble regnet som vise og lærde, hadde innflytelse i samfunnet, eller kom fra en fin familie. ²⁷ Nei, de som takker ja for å tilhøre Gud, er ofte slike som blir ansett for å være ubetydelige her i verden. En dag skal de vise og lærde stå skamfull for Gud. De som takker ja for å tilhøre Gud, er ofte slike som mangler innflytelse i samfunnet. Rollene blir byttet, og de mektige skal stå skamfull for Gud. ²⁸ Ja, nettopp de menneskene som resten av verden ser ned på, de som har lav status og ikke blir ansett å være verd noe, de takker ja til Guds innbydelse og får tilhøre ham. På denne måten ville Gud vise dem som trodde de var noe ekstra, at statusen deres ikke hadde noen verdi for ham. ²⁹ Ingen skal kunne skryte av seg selv overfor Gud.

³⁰ Heller ikke dere som har takket ja til Guds innbydelse, kan skryte over dere selv, for det er Gud som har gjort det slik at dere kan leve sammen med Jesus Kristus. Gud har gjort synlig sin visdom gjennom å la Kristus kjøpe oss fri fra vårt slaveri under synden, slik at vi nå er skyldfri innfor Gud og kan leve fullt og helt for ham. ³¹ Derfor står det i Skriften: ”Den som vil skryte, han skal skryte over det som Herren har gjort.”^[g]