2 Korintierne 6
En Levende Bok
6 Som Guds medarbeider oppfordrer jeg dere til ikke å sløse bort tilgivelsen som Gud i sin godhet har gitt dere. La den få konsekvenser i livet. 2 Gud sier i Skriften[a]:
”Jeg svarte på bønnen i rette tid,
og jeg var deg til hjelp da du trengte å bli frelst.”[b]
Lytt derfor til Gud. Han vil hjelpe dere i dag. Nå er frelsens tid.
Prøvelsene for Paulus
3 Jeg gjør alt for ikke å støte noen bort. Ingen skal kunne klage på meg som Jesu utsending. 4 Jeg vil at alle handlingene skal vise at det er Gud jeg tjener. Derfor har jeg uten å klage holdt ut med mange lidelser og vanskeligheter. 5 Jeg har blitt mishandlet, kastet i fengsel og har møtt aggressive folkemasser. Jeg har arbeidet og slitt, våket natten i gjennom og ofte gått uten mat. 6 I alt dette har jeg levd fullt og helt for Gud, opptrådt på en reflektert måte og vist tålmodighet. Jeg har vært vennlig, fylt av Guds Hellige Ånd og vist ekte kjærlighet. 7 Jeg har spredd det sanne budskapet om Jesus og gjort mirakler ved Guds kraft. Jeg følger Guds vilje i ett og alt, det er mitt eneste våpen, både i angrep og forsvar. 8 Iblant blir jeg æret og iblant blir jeg hånet. Gode rykter blir spredd om meg, men også onde. Jeg blir anklaget for å spre falsk lære, men byr fram det ekte budskapet hvor jeg enn ferdes. 9 Menneskene bryr seg ikke om meg, men Gud kjennes ved meg. Jeg er nær døden, men lever i beste velgående. Jeg har blitt slått, men er ikke slått til døde. 10 Jeg møter mange sorger, men er likevel glad. Jeg er fattig, men sprer om meg med åndelige rikdommer til andre. Jeg eier ikke noe, men har alt jeg behøver.
11 Kjære venner i Korint! Jeg har nå snakket ærlig og oppriktig til dere. Dere har en stor plass i hjertet mitt. 12 Jeg elsker dere, men dere er reservert i kjærligheten mot meg. 13 Kan dere ikke forsøke å gi litt tilbake av den kjærligheten jeg gir dere? Dere har blitt mine barn ved at jeg førte dere til tro, så gi meg plass i hjertene.
Advarsel mot å kompromisse med synden
14 Gjør dere ikke til ett med dem som ikke tror på Kristus. Kan dere på en og samme tid både lyde og trasse Gud? Kan dere på en og samme tid både være lys og mørke? 15 Kan Kristus og djevelen[c] trekke i samme retning? Kan dere på en og samme tid både tilhøre Kristus og fornekte ham? 16 Hva har Guds tempel med avguder å gjøre? Vet dere ikke at vi er et tempel for den Gud som lever, og at Gud selv bor i oss? Han har jo sagt i Skriften[d]:
”Jeg vil bo og ferdes iblant dere.
Jeg vil være deres Gud,
og dere skal være mitt folk.”[e]
17 Derfor har han også sagt:
”Hold dere unna og skill dere fra dem.
Rør ikke det som er uverdig for Gud.
Da vil jeg ta imot dere.[f]
18 Jeg vil være en Far for dere,
og dere skal være mine sønner og døtre,
sier Herren, han som har all makt.”[g]
Footnotes
- 6:2 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.
- 6:2 Se Jesaja 49:8.
- 6:15 I grunnteksten: Beliar, et hebraisk navn på djevelen.
- 6:16 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.
- 6:16 Se Tredje Mosebok 26:12 og Esekiel 37:27.
- 6:17 Se Jesaja 52:11 og Esekiel 20:34.
- 6:18 Se Andre Samuelsbok 7:14.
2 Korintierne 6
Det Norsk Bibelselskap 1930
6 Men som medarbeidere formaner vi eder også at I ikke forgjeves må ta imot Guds nåde.
2 Han sier jo: På den tid som behaget mig, bønnhørte jeg dig, og på frelsens dag kom jeg dig til hjelp. Se, nu er en velbehagelig tid, se, nu er frelsens dag!
3 Og vi gir ikke i noget stykke noget anstøt, forat ikke tjenesten skal bli lastet,
4 men viser oss i alt som Guds tjenere: ved stort tålmod i trengsler, i nød, i angst,
5 under slag, i fengsler, i oprør, i strengt arbeid, i nattevåk, i faste;
6 ved renhet, ved skjønnsomhet, ved langmodighet, ved godhet, ved den Hellige Ånd, ved uskrømtet kjærlighet,
7 ved sannhets ord, ved Guds kraft, ved rettferds våben på høire og venstre side;
8 i ære og vanære, med ondt rykte og godt rykte, som forførere og dog sanndrue,
9 som ukjente og dog velkjente; som de som dør, og se, vi lever, som de som refses og dog ikke ihjelslåes,
10 som bedrøvede, men alltid glade, som fattige, som dog gjør mange rike, som de som intet har og dog eier alt.
11 Vår munn er oplatt mot eder, I korintiere, vårt hjerte har utvidet sig.
12 I har ikke trangt rum hos oss, men det er trangt i eders hjerte.
13 Men like for like - jeg taler som til barn - utvid også I eders hjerter!
14 Dra ikke i fremmed åk med vantro! for hvad samlag har rettferd med urett, eller hvad samfund har lys med mørke?
15 Og hvad samklang er det mellem Kristus og Belial, eller hvad lodd og del har en troende med en vantro?
16 Og hvad enighet er det mellem Guds tempel og avguder? Vi er jo den levende Guds tempel, som Gud har sagt: Jeg vil bo iblandt dem og ferdes iblandt dem, og jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk.
17 Derfor, gå ut fra dem og skill eder fra dem, sier Herren, og rør ikke ved urent, så skal jeg ta imot eder,
18 og jeg vil være eder en far, og I skal være mig sønner og døtre, sier Herren, den Allmektige.
En Levende Bok: Det Nye Testamentet Copyright © 1978, 1988 by Biblica, Inc.®
Used by permission. All rights reserved worldwide.