Add parallel Print Page Options

Engelen med den lille skriftrullen

10 Nå så jeg en annen enorm engel som kom ned fra himmelen. Han var innhyllet i en sky og med en regnbue over sitt hode. Ansiktet hans lyste som solen og føttene hans var som søyler av ild. I hånden holdt han en liten skriftrull som var åpnet. Han satte den høyre foten på havet og den venstre på jorden. Med kraftig stemme, lik en løve som brøler, ropte han. Da han hadde sluttet å rope, drønnet sju tordenbrak til svar. Jeg ville skrive ned det de sju tordenbrakene ga til svar. Da hørte jeg en stemme fra himmelen si: ”Bevar ordene som lød i tordenen for deg selv, ikke skriv dem ned!”

Engelen, som jeg hadde sett stå på havet og på jorden, løftet sin høyre hånd mot himmelen. Han sverget ved ham som lever i all evighet, han som skapte himmelen og alt som finnes i den, jorden og alt som finnes på den, havet og alt som finnes i det. Han sa: ”Tiden er ute. Når den sjuende engelen blåser i trompeten, da har Guds hemmelige plan blitt sluttført, helt i tråd med det glade budskap han bar fram gjennom sine tjenere og profeter.”

Så hørte jeg stemmen fra himmelen på nytt, som sa: ”Gå til engelen som står på havet og på jorden. Ta den åpne skriftrullen ut av hånden hans.” Da gikk jeg bort til engelen og ba ham om å gi meg den lille skriftrullen. Han sa til meg: ”Ja, ta den og spis den. Den skal svi i magen din, men så lenge du har den i munnen, vil den smake søt som honning.”

10 Da tok jeg skriftrullen ut av hånden hans og spiste den opp. Akkurat som han hadde sagt smakte den søtt i munnen, men da jeg hadde svelgd den, svidde den i magen.

11 Han sa til meg: ”Enda en gang må du holde fram Guds budskap om det han planlegger å gjøre med land, folk, språk og makthavere.”

10 Og jeg så en annen veldig engel komme ned fra himmelen, klædd i en sky, og regnbuen var over hans hode, og hans åsyn var som solen, og hans føtter som ildstøtter;

og han hadde i sin hånd en liten åpnet bok, og han satte sin høire fot på havet og den venstre på jorden,

og ropte med høi røst, som en løve brøler, og da han hadde ropt, talte de syv tordener med sine røster.

Og da de syv tordener hadde talt, vilde jeg til å skrive; og jeg hørte en røst fra himmelen si: Sett segl for det som de syv tordener talte, og skriv det ikke!

Og engelen som jeg så stod på havet og på jorden, løftet sin høire hånd op mot himmelen

og svor ved ham som lever i all evighet, han som skapte himmelen og det som er i den, og jorden og det som er på den, og havet og det som er i det, at det ikke skal være mere tid,

men i de dager da den syvende engels røst blir hørt, når han skal blåse i basunen, da skal Guds hemmelighet være fullbyrdet, således som han forkynte for sine tjenere profetene.

Og den røst som jeg hadde hørt fra himmelen, hørte jeg atter tale med mig og si: Gå og ta den lille åpnede bok i den engels hånd som står på havet og på jorden!

Og jeg gikk bort til engelen og sa til ham at han skulde gi mig den lille bok. Og han sier til mig: Ta og et den! og den skal svi i din buk, men i din munn skal den være søt som honning.

10 Og jeg tok den lille bok av engelens hånd og åt den; og i min munn var den søt som honning; og da jeg hadde ett den, svidde det i min buk.

11 Og de sier til mig: Du skal atter spå om mange folk og ætter og tunger og konger.

The Angel and the Little Scroll

10 Then I saw another mighty angel(A) coming down from heaven.(B) He was robed in a cloud, with a rainbow(C) above his head; his face was like the sun,(D) and his legs were like fiery pillars.(E) He was holding a little scroll,(F) which lay open in his hand. He planted his right foot on the sea and his left foot on the land,(G) and he gave a loud shout like the roar of a lion.(H) When he shouted, the voices of the seven thunders(I) spoke. And when the seven thunders spoke, I was about to write;(J) but I heard a voice from heaven(K) say, “Seal up what the seven thunders have said and do not write it down.”(L)

Then the angel I had seen standing on the sea and on the land(M) raised his right hand to heaven.(N) And he swore(O) by him who lives for ever and ever,(P) who created the heavens and all that is in them, the earth and all that is in it, and the sea and all that is in it,(Q) and said, “There will be no more delay!(R) But in the days when the seventh angel is about to sound his trumpet,(S) the mystery(T) of God will be accomplished, just as he announced to his servants the prophets.”(U)

Then the voice that I had heard from heaven(V) spoke to me once more: “Go, take the scroll(W) that lies open in the hand of the angel who is standing on the sea and on the land.”

So I went to the angel and asked him to give me the little scroll. He said to me, “Take it and eat it. It will turn your stomach sour, but ‘in your mouth it will be as sweet as honey.’[a](X) 10 I took the little scroll from the angel’s hand and ate it. It tasted as sweet as honey in my mouth,(Y) but when I had eaten it, my stomach turned sour. 11 Then I was told, “You must prophesy(Z) again about many peoples, nations, languages and kings.”(AA)

Footnotes

  1. Revelation 10:9 Ezek. 3:3

10 And I saw another mighty angel come down from heaven, clothed with a cloud: and a rainbow was upon his head, and his face was as it were the sun, and his feet as pillars of fire:

And he had in his hand a little book open: and he set his right foot upon the sea, and his left foot on the earth,

And cried with a loud voice, as when a lion roareth: and when he had cried, seven thunders uttered their voices.

And when the seven thunders had uttered their voices, I was about to write: and I heard a voice from heaven saying unto me, Seal up those things which the seven thunders uttered, and write them not.

And the angel which I saw stand upon the sea and upon the earth lifted up his hand to heaven,

And sware by him that liveth for ever and ever, who created heaven, and the things that therein are, and the earth, and the things that therein are, and the sea, and the things which are therein, that there should be time no longer:

But in the days of the voice of the seventh angel, when he shall begin to sound, the mystery of God should be finished, as he hath declared to his servants the prophets.

And the voice which I heard from heaven spake unto me again, and said, Go and take the little book which is open in the hand of the angel which standeth upon the sea and upon the earth.

And I went unto the angel, and said unto him, Give me the little book. And he said unto me, Take it, and eat it up; and it shall make thy belly bitter, but it shall be in thy mouth sweet as honey.

10 And I took the little book out of the angel's hand, and ate it up; and it was in my mouth sweet as honey: and as soon as I had eaten it, my belly was bitter.

11 And he said unto me, Thou must prophesy again before many peoples, and nations, and tongues, and kings.