Add parallel Print Page Options

Jeg er den mann som har sett elendighet under hans vredes ris.

Mig har han ledet og ført i mørke og ikke i lys.

Bare mot mig vender han atter og atter sin hånd den hele dag.

Han lot mitt kjøtt og min hud fortæres; han knuste mine ben.

Han bygget en mur mot mig og omringet mig med bitterhet og møie.

På mørke steder lot han mig bo som de for lenge siden døde.

Han murte igjen for mig, så jeg ikke kan komme ut; han gjorde mine lenker tunge.

Om jeg enn ropte og skrek, lukket han sitt øre for min bønn.

Han tilmurte mine veier med hugne stener, mine stier gjorde han krokete.

10 En lurende bjørn var han mot mig, en løve i skjul.

11 Mine veier gjorde han til avveier, han sønderrev mig og ødela mig.

12 Han spente sin bue og stilte mig op til mål for sin pil.

13 Han lot sitt koggers sønner fare inn i mine nyrer.

14 Jeg er blitt til latter for alt mitt folk, til en spottesang for dem hele dagen.

15 Han mettet mig med bitre urter, han gav mig rikelig malurt å drikke.

16 Han knuste mine tenner, han gav mig småsten å ete, han trykte mig ned i asken.

17 Du forkastet mig og tok bort min fred; jeg glemte det som godt er,

18 og jeg sa: Det er forbi med min kraft og mitt håp til Herren.

19 Kom i hu min elendighet og min landflyktighet - malurt og galle!

20 Min sjel kommer det i hu og er nedbøiet i mig.

21 Dette vil jeg ta mig til hjerte, derfor vil jeg håpe:

22 Herrens miskunnhet er det at det ikke er forbi med oss; for hans barmhjertighet har ennu ikke ende.

23 Den er ny hver morgen, din trofasthet er stor.

24 Herren er min del, sier min sjel; derfor håper jeg på ham.

25 Herren er god mot dem som bier efter ham, mot den sjel som søker ham.

26 Det er godt at en bier i stillhet efter Herrens frelse.

27 Det er godt for en mann at han bærer åk i sin ungdom,

28 at han sitter ene og tier, når han[a] legger byrder på ham,

29 at han trykker sin munn i støvet og sier: Kanskje det ennu er håp -

30 at han vender sitt kinn til den som slår ham, lar sig mette med hån.

31 For Herren forkaster ikke til evig tid,

32 men om han bedrøver, så forbarmer han sig igjen efter sin rike miskunnhet;

33 for det er ikke av hjertet han plager eller bedrøver menneskenes barn.

34 Når nogen knuser alle jordens fanger under sine føtter,

35 bøier mannens rett for den Høiestes åsyn

36 eller gjør en mann urett i hans sak - mon Herren ikke ser det?

37 Hvem talte så det skjedde, uten at Herren bød det?

38 Er det ikke fra den Høiestes munn både de onde og de gode ting utgår?

39 Hvorfor klager et menneske som lever? Enhver klage over sin egen synd!

40 La oss ransake våre veier og granske dem, og la oss vende om til Herren!

41 La oss løfte vårt hjerte og våre hender til Gud i himmelen!

42 Vi har syndet og vært gjenstridige; du har ikke tilgitt.

43 Du innhyllet dig i vrede og forfulgte oss; du slo ihjel, du sparte ikke.

44 Du innhyllet dig i skyer, så ingen bønn trengte igjennem.

45 Til skarn og utskudd gjorde du oss midt iblandt folkene.

46 De spilte op sin munn mot oss alle våre fiender.

47 Gru og grav er blitt oss til del, ødeleggelse og undergang.

48 Bekker av tårer rinner fra mitt øie fordi mitt folks datter er gått under.

49 Mitt øie rinner og har ikke ro, det får ingen hvile,

50 før Herrens øie ser ned fra himmelen.

51 Mitt øie volder min sjel smerte for alle min stads døtres skyld.

52 Hårdt jaget de mig som en fugl de som var mine fiender uten årsak.

53 De vilde gjøre ende på mitt liv, de vilde kaste mig i brønnen, og de kastet sten på mig.

54 Vannene strømmet over mitt hode; jeg sa: Jeg er fortapt.

55 Jeg påkalte ditt navn, Herre, fra den dypeste brønn.

56 Du hørte min røst; lukk ikke ditt øre for mitt rop, men la mig få lindring!

57 Du var nær den dag jeg kalte på dig; du sa: Frykt ikke!

58 Herre, du har ført min sjels sak, du har frelst mitt liv.

59 Herre, du har sett den urett jeg har lidt; døm i min sak!

60 Du har sett all deres hevn, alle deres onde råd mot mig.

61 Du har hørt deres hån, Herre, alle deres onde råd mot mig,

62 mine motstanderes tale og deres tanker mot mig den hele dag.

63 Akt på dem når de sitter, og når de står op! De synger spottesanger om mig.

64 Du vil gjøre gjengjeld mot dem, Herre, efter deres henders gjerning.

65 Du vil legge et dekke over deres hjerte, din forbannelse vil bli dem til del.

66 Du vil forfølge dem i vrede og ødelegge dem, så de ikke mere finnes under Herrens himmel.

Footnotes

  1. Klagesangene 3:28 Herren.
'Klagesangene 3 ' not found for the version: En Levende Bok.

[a]I am the man who has seen affliction(A)
    by the rod of the Lord’s wrath.(B)
He has driven me away and made me walk
    in darkness(C) rather than light;
indeed, he has turned his hand against me(D)
    again and again, all day long.

He has made my skin and my flesh grow old(E)
    and has broken my bones.(F)
He has besieged me and surrounded me
    with bitterness(G) and hardship.(H)
He has made me dwell in darkness
    like those long dead.(I)

He has walled me in so I cannot escape;(J)
    he has weighed me down with chains.(K)
Even when I call out or cry for help,(L)
    he shuts out my prayer.(M)
He has barred(N) my way with blocks of stone;
    he has made my paths crooked.(O)

10 Like a bear lying in wait,
    like a lion(P) in hiding,(Q)
11 he dragged me from the path and mangled(R) me
    and left me without help.
12 He drew his bow(S)
    and made me the target(T) for his arrows.(U)

13 He pierced(V) my heart
    with arrows from his quiver.(W)
14 I became the laughingstock(X) of all my people;(Y)
    they mock me in song(Z) all day long.
15 He has filled me with bitter herbs
    and given me gall to drink.(AA)

16 He has broken my teeth with gravel;(AB)
    he has trampled me in the dust.(AC)
17 I have been deprived of peace;
    I have forgotten what prosperity is.
18 So I say, “My splendor is gone
    and all that I had hoped from the Lord.”(AD)

19 I remember my affliction and my wandering,
    the bitterness(AE) and the gall.(AF)
20 I well remember them,
    and my soul is downcast(AG) within me.(AH)
21 Yet this I call to mind
    and therefore I have hope:

22 Because of the Lord’s great love(AI) we are not consumed,(AJ)
    for his compassions never fail.(AK)
23 They are new every morning;
    great is your faithfulness.(AL)
24 I say to myself, “The Lord is my portion;(AM)
    therefore I will wait for him.”

25 The Lord is good to those whose hope is in him,
    to the one who seeks him;(AN)
26 it is good to wait quietly(AO)
    for the salvation of the Lord.(AP)
27 It is good for a man to bear the yoke
    while he is young.

28 Let him sit alone in silence,(AQ)
    for the Lord has laid it on him.
29 Let him bury his face in the dust(AR)
    there may yet be hope.(AS)
30 Let him offer his cheek to one who would strike him,(AT)
    and let him be filled with disgrace.(AU)

31 For no one is cast off
    by the Lord forever.(AV)
32 Though he brings grief, he will show compassion,
    so great is his unfailing love.(AW)
33 For he does not willingly bring affliction
    or grief to anyone.(AX)

34 To crush underfoot
    all prisoners in the land,
35 to deny people their rights
    before the Most High,(AY)
36 to deprive them of justice—
    would not the Lord see such things?(AZ)

37 Who can speak and have it happen
    if the Lord has not decreed it?(BA)
38 Is it not from the mouth of the Most High
    that both calamities and good things come?(BB)
39 Why should the living complain
    when punished for their sins?(BC)

40 Let us examine our ways and test them,(BD)
    and let us return to the Lord.(BE)
41 Let us lift up our hearts and our hands
    to God in heaven,(BF) and say:
42 “We have sinned and rebelled(BG)
    and you have not forgiven.(BH)

43 “You have covered yourself with anger and pursued(BI) us;
    you have slain without pity.(BJ)
44 You have covered yourself with a cloud(BK)
    so that no prayer(BL) can get through.(BM)
45 You have made us scum(BN) and refuse
    among the nations.

46 “All our enemies have opened their mouths
    wide(BO) against us.(BP)
47 We have suffered terror and pitfalls,(BQ)
    ruin and destruction.(BR)
48 Streams of tears(BS) flow from my eyes(BT)
    because my people are destroyed.(BU)

49 My eyes will flow unceasingly,
    without relief,(BV)
50 until the Lord looks down
    from heaven and sees.(BW)
51 What I see brings grief to my soul
    because of all the women of my city.

52 Those who were my enemies without cause
    hunted me like a bird.(BX)
53 They tried to end my life in a pit(BY)
    and threw stones at me;
54 the waters closed over my head,(BZ)
    and I thought I was about to perish.(CA)

55 I called on your name, Lord,
    from the depths(CB) of the pit.(CC)
56 You heard my plea:(CD) “Do not close your ears
    to my cry for relief.”
57 You came near(CE) when I called you,
    and you said, “Do not fear.”(CF)

58 You, Lord, took up my case;(CG)
    you redeemed my life.(CH)
59 Lord, you have seen the wrong done to me.(CI)
    Uphold my cause!(CJ)
60 You have seen the depth of their vengeance,
    all their plots against me.(CK)

61 Lord, you have heard their insults,(CL)
    all their plots against me—
62 what my enemies whisper and mutter
    against me all day long.(CM)
63 Look at them! Sitting or standing,
    they mock me in their songs.(CN)

64 Pay them back what they deserve, Lord,
    for what their hands have done.(CO)
65 Put a veil over their hearts,(CP)
    and may your curse be on them!
66 Pursue(CQ) them in anger and destroy them
    from under the heavens of the Lord.

Footnotes

  1. Lamentations 3:1 This chapter is an acrostic poem; the verses of each stanza begin with the successive letters of the Hebrew alphabet, and the verses within each stanza begin with the same letter.