Markus 15
En Levende Bok
Jesus blir dømt til døden
15 Tidlig neste morgen samlet øversteprestene, folkets ledere og de skriftlærde[a], hele Det jødiske rådet[b] seg for å drøfte saken videre om Jesus. De bandt Jesus, førte ham bort og overlot ham til Pilatus, som var den romerske landshøvdingen på den tiden.[c]
Jesus blir forhørt av Pilatus
2 Pilatus spurte Jesus: ”Er du jødenes konge?” Han svarte: ”Det er du selv som kaller meg dette.”
3-4 Øversteprestene anklaget Jesus for en rekke forskjellige forbrytelser, og Pilatus spurte ham: ”Hvorfor sier du ingenting? Du hører jo alt det de anklager deg for!”
5 Til Pilatus sin store forbauselse svarte ikke Jesus med ett eneste ord.
Pilatus dømmer Jesus til døden
6 Ved påskehøytiden[d] brukte alltid Pilatus å frigi en fange etter ønske fra folket, samme hvem jødene ville ha fri. 7 Nettopp nå satt det en mann fengslet som het Barabbas. Han hadde sammen med noen andre blitt dømt for drap under et politisk opprør.
8 Folket begynte å samle seg rundt Pilatus for å be ham gjøre som han alltid pleide.
9 ”Er det jødenes konge dere vil at jeg skal slippe fri?” spurte Pilatus. 10 Han visste mer enn godt at øversteprestene bare hadde overlatt Jesus til ham fordi de var misunnelige på ham.
11 Øversteprestene hisset nå opp folket og fikk dem til å kreve at Barabbas skulle bli satt fri i stedet for Jesus.
12 Pilatus spurte på nytt: ”Hva skal jeg da gjøre med denne mannen som dere kaller jødenes konge?”
13 ”La ham bli spikret fast på et kors!” ropte de tilbake.
14 ”Men hva ondt har han gjort?” spurte Pilatus.
Da skrek de enda høyere: ”La ham bli spikret fast på et kors!” 15 Til slutt ga Pilatus etter og løslot Barabbas, etter som han ville gjøre folket til lags. Dette innebar at Jesus ble overlatt til å bli pisket og etterpå utlevert til soldatene for at de skulle føre ham bort og spikre ham til korset.
De romerske soldatene håner Jesus
16 De romerske soldatene førte først Jesus inn på gårdsplassen utenfor huset til landshøvdingen. Der var hele vaktstyrken blitt kalt sammen. 17 De kledde på han en rød[e] kappe og laget en krone av torner som de presset ned rundt hodet hans. 18-19 Så slo de Jesus i hodet med en stav, spytte på han, falt på kne og lot som om de hyllet han. ”Leve jødenes konge”, ropte de.
20 Til slutt når de hadde blitt lei av å håne han, tok de av han den røde kappen og kledde han i hans egne klær og førte Jesus bort for å spikre han fast på korset.
Jesus blir spikret fast på korset
21 På veien til stedet der henrettelsen skulle skje, støtte soldatene på Simon fra Kyréne[f], han var far til Aleksander og Rufus. Tilfeldigvis var han på vei fra landsbygda inn til Jerusalem, og de tvang ham til å bære korset for Jesus.
22 Soldatene førte Jesus til det stedet som ble kalt Golgata og som betyr Hodeskallen. 23 Der ga de ham vin blandet med myrra,[g] men han nektet å drikke det. 24 Etter hvert spikret de Jesus fast på korset og delte klærne hans mellom seg ved å kaste lodd om plaggene.
25 Klokken var omkring ni på morgenen da de spikret ham til korset. 26 Over ham hadde de satt opp en plakat med teksten: ”Jødenes konge”, for å vise hva han var anklaget for.
27 Samtidig med Jesus ble også to forbrytere spikret fast, hver på sitt kors. En på hver side av Jesus.[h] 29 De som gikk forbi stedet der henrettelsen hadde skjedd, hånte Jesus, ristet på hodet og sa: ”Var det ikke du som kunne rive ned templet og bygge det opp igjen på tre dager? 30 Hjelp deg selv nå og stig ned fra korset.”
31 Til og med øversteprestene og de skriftlærde[i] gjorde seg lystige på hans bekostning og fleipte til hverandre.
”Han var jo så veldig god til å hjelpe andre”, sa de, ”men seg selv han kan ikke hjelpe! 32 Skulle han liksom være Messias, Israels lovede konge? Ja, om han nå stiger ned fra korset, da skal vi nok tro ham!”
Også de som hadde blitt spikret fast på sine kors sammen med Jesus, hånte ham.
Jesus dør på korset
33 Da klokka var tolv, ble det plutselig mørkt over hele landet. Mørket varte helt fram til klokka tre. 34 Da klokka var rundt tre ropte Jesus med kraftig stemme: ”Eloi, Eloi, lama sabaktani?” som betyr: ”Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?”[j]
35 Noen av de som sto i nærheten, misforsto det han sa og trodde at han ropte på Elia[k]. 36 En av dem sprang bort og fylte en svamp med sur vin og satte den på en stang og holdt den opp så han kunne få drikke. ”La oss se om Elia kommer og tar ham ned”, sa han.
37 Men Jesus ropte høyt og sluttet å puste. 38 I samme øyeblikk revnet forhenget som henger foran Det aller helligste[l] rommet i templet i to deler, fra toppen og helt ned.
39 Da den romerske offiseren som sto nær korset, så på hvilken måte Jesus døde, ropte han: ”Denne mannen var virkelig Guds sønn!”
40 Noen kvinner sto litt lenger unna fra stedet der henrettelsen skjedde og så alt som forgikk. Blant dem var Maria Magdalena, Maria, hun som var mor til Jakob den yngre og Joses og Salome. 41 De hadde fulgt Jesus og hjulpet han mens ham var i Galilea. Nå sto de der sammen med mange andre kvinner som var kommet i følge med Jesus opp til Jerusalem.
Jesus blir begravd
42 Alt dette skjedde på fredagen, forberedelsesdagen, altså dagen før hviledagen[m]. Da kvelden[n] nærmet seg, 43 var Josef fra Arimatea modig nok så han gikk til Pilatus for å be om å få ta hånd om kroppen til Jesus. Josef var et respektert medlem av Det jødiske rådet[o], en mann som med iver ventet på at Gud skulle begynne å regjere blant menneskene.[p]
44 Pilatus hadde vanskelig for å tro at Jesus allerede var død. Derfor kalte han til seg den romerske offiseren for å spørre ham om det var tilfelle. 45 Da offiseren bekreftet at Jesus virkelig var død, fikk Josef tillatelse til å ta hånd om kroppen hans.
46 Josef gikk straks av sted og kjøpte lintøy. Etterpå tok han Jesus ned fra korset, svøpte han i tøyet og la ham i en grav som var hogget ut i fjellet. Etter dette rullet han den store steinen på plass foran inngangen til graven. 47 Både Maria Magdalena og Maria, Joses mor, så hvor han la Jesus.
Footnotes
- 15:1 Fariseerne var eksperter på loven, som er et annet navn for hele den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.
- 15:1 Det jødiske rådet hadde omkring 70 medlemmer, og besto av de religiøse og politiske lederne i Israel. Rådet fungerte under den romerske okkupasjonen som domstol, men hadde også rett til å bestemme i enkelte politiske spørsmål.
- 15:1 Det jødiske rådet hadde ikke rett til å fullbyrde dødsstraff uten å overlevere disse anledningene til de romerske myndighetene.
- 15:6 ”Påske” kommer fra hebraisk ”pésach” eller ”pasách” som betyr ”gå forbi” eller ”skåne”. Jødene sin påske feires til minne om hvordan Gud reddet dem ut av slaveriet i Egypt. Se Andre Mosebok 12:1-27.
- 15:17 På gresk: Rød som purpur. Fargen var et symbol for kongelig makt.
- 15:21 Kyréne var en by i Libya.
- 15:23 Vin blandet med myrra var et bedøvelsesmiddel de ga til dem som ble spikret fast på kors. I følge Matteus sin fortelling om Jesus 27:34 var vinen også blandet med galle, noe som hadde samme effekt.
- 15:27 En del håndskrifter har med et ekstra vers: 28 Så ble det som Gud hadde forutsagt gjennom profeten til virkelighet: ”Han ble regnet som en synder.” Se Jesaja 53:12.
- 15:31 Fariseerne var eksperter på loven, som er et annet navn for hele den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.
- 15:34 Jesus siterer Salmenes bok 22:2 på sitt morsmål, arameisk.
- 15:35 Elia var en profet som bar fram Guds budskap, og som i stedet for å dø ble tatt rett opp til Gud. Se Andre Kongebok 2:1-11.
- 15:38 Et rom lengst inne i templet, stedet for Guds nærvær. Den eneste som fikk gå inn der, var øverstepresten, når han en gang om året ofret blod for å utslette folkets synder.
- 15:42 I grunnteksten: Sabbaten. Jødene sin hviledag er den sjuende dagen i deres uke, altså lørdagen. Denne dagen utfører ikke jødene noe unødvendig arbeid. Hviledagen ble innstiftet av Gud allerede i Første Mosebok 2:3.
- 15:42 Jødene sin hviledag begynte omkring klokken 18 fredag kveld.
- 15:43 Det jødiske rådet hadde omkring 70 medlemmer og besto av de religiøse og politiske lederne i Israel. Rådet fungerte under den romerske okkupasjonen som domstol, men hadde også rett til å bestemme i enkelte politiske spørsmål.
- 15:43 På gresk: På at Guds rike skulle komme.
Markus 15
Det Norsk Bibelselskap 1930
15 Og straks om morgenen holdt ypperstepresten samråd med de eldste og de skriftlærde, hele rådet, og de bandt Jesus, og førte ham bort og overgav ham til Pilatus.
2 Og Pilatus spurte ham: Er du jødenes konge? Han svarte ham og sa: Du sier det.
3 Og yppersteprestene førte mange klagemål imot ham.
4 Da spurte Pilatus ham atter: Svarer du ikke et ord? Se hvor svære klagemål de fører mot dig!
5 Men Jesus svarte ikke mere, så Pilatus undret sig.
6 Men på høitiden pleide han å gi dem en fange fri, hvem de bad om.
7 Nu var det en som hette Barabbas; han var kastet i fengsel sammen med nogen oprørere som hadde gjort et mord under oprøret;
8 og folket kom op og begynte å be Pilatus om det som han alltid pleide å gjøre.
9 Da svarte han dem og sa: Vil I jeg skal gi eder jødenes konge fri?
10 For han visste at det var av avind yppersteprestene hadde overgitt ham til ham.
11 Men yppersteprestene egget folket op til å be om at han heller skulde gi dem Barabbas fri.
12 Da svarte Pilatus atter og sa til dem: Hvad vil I da jeg skal gjøre med ham som I kaller jødenes konge?
13 De ropte igjen: Korsfest ham!
14 Pilatus sa til dem: Hvad ondt har han da gjort? Men de ropte enda sterkere: Korsfest ham!
15 Da nu Pilatus vilde gjøre folket til lags, gav han dem Barabbas fri og lot Jesus hudstryke og overgav ham til å korsfestes.
16 Og stridsmennene førte ham bort, inn i gården, det er borgen, og kalte hele vakten sammen,
17 og de klædde ham i en purpurkappe, og flettet en tornekrone og satte på ham,
18 og begynte å hilse ham: Vær hilset, du jødenes konge!
19 Og de slo ham i hodet med et rør og spyttet på ham og falt på kne og hyldet ham.
20 Og da de hadde spottet ham, tok de purpurkappen av ham og klædde ham i hans egne klær. Så førte de ham ut for å korsfeste ham.
21 Og det møtte dem en mann som kom ute fra landet, Simon fra Kyrene, far til Aleksander og Rufus; ham tvang de til å bære hans kors.
22 Og de førte ham til stedet Golgata, det er utlagt: Hodeskallestedet,
23 og de gav ham vin med myrra i; men han tok den ikke.
24 Og de korsfestet ham og delte hans klær imellem sig og kastet lodd om hvad hver skulde få.
25 Det var den tredje time da de korsfestet ham.
26 Og innskriften med klagemålet imot ham lød: Jødenes konge.
27 Og sammen med ham korsfestet de to røvere, en på hans høire og en på hans venstre side;
28 og Skriften blev opfylt, som sier: Og han blev regnet blandt ugjerningsmenn.
29 Og de som gikk forbi, spottet ham, og rystet på hodet og sa: Tvi dig, du som bryter ned templet og bygger det op igjen på tre dager!
30 frels dig selv og stig ned av korset!
31 Likeså spottet også yppersteprestene ham sig imellem sammen med de skriftlærde og sa: Andre har han frelst, sig selv kan han ikke frelse!
32 La nu Messias, Israels konge, stige ned av korset, så vi kan se det og tro! Også de som var korsfestet sammen med ham, hånte ham.
33 Og da den sjette time var kommet, blev det mørke over hele landet like til den niende time.
34 Og ved den niende time ropte Jesus med høi røst: Elo'i! Elo'i! lama sabaktani? det er utlagt: Min Gud! Min Gud! hvorfor har du forlatt mig?
35 Og da nogen av dem som stod der, hørte det, sa de: Se, han roper på Elias!
36 Men en løp frem og fylte en svamp med eddik og stakk den på et rør og gav ham å drikke og sa: Vent, la oss se om Elias kommer for å ta ham ned!
37 Men Jesus ropte med høi røst og utåndet.
38 Og forhenget i templet revnet i to stykker fra øverst til nederst.
39 Men da høvedsmannen, som stod like imot ham, så at han utåndet med et sådant rop, sa han: Sannelig, denne mann var Guds Sønn!
40 Men der var også nogen kvinner som så på i frastand; blandt dem var også Maria Magdalena og Maria, mor til Jakob den yngre og Joses, og Salome,
41 som hadde fulgt ham og tjent ham da han var i Galilea, og mange andre kvinner som hadde draget op med ham til Jerusalem.
42 Og da det alt var blitt aften - det var beredelses-dagen, det er dagen før sabbaten -
43 kom Josef av Arimatea, en høit aktet rådsherre, som også ventet på Guds rike, og han vågde sig til å gå inn til Pilatus og be om Jesu legeme.
44 Men Pilatus undret sig om han alt skulde være død,
45 og han kalte høvedsmannen for sig og spurte ham om det var lenge siden han døde; og da han hadde fått det å vite av høvedsmannen, gav han liket til Josef.
46 Og Josef kjøpte fint linklæde og tok ham ned og svøpte ham i linklædet og la ham i en grav som var uthugget i klippen, og veltet en sten for døren til graven.
47 Men Maria Magdalena og Maria, mor til Joses, så hvor han blev lagt.
En Levende Bok: Det Nye Testamentet Copyright © 1978, 1988 by Biblica, Inc.®
Used by permission. All rights reserved worldwide.