Matteus 17

En Levende Bok

Jesus blir forandret på fjellet

17 Seks dager seinere tok Jesus med seg Peter, Jakob og broren hans Johannes, til toppen av et høyt fjell. Der kunne de være for seg selv. ² Utseende hans forandret seg mens de så på, ansiktet lyste som solen, og klærne ble blendende hvite. ³ De fikk se Moses og Elia stå og snakke med Jesus.^{[a] 4} Da sa Peter til Jesus: ”Herre, dette er et fantastisk sted å være på. Om du vil, kan jeg bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia.”

⁵ Akkurat i det han sa dette, ble de omsluttet av en lysende sky, og en stemme fra skyen sa: ”Dette er min elskede Sønn, han er min glede. Lytt til ham!”

⁶ Da disiplene hørte stemmen, ble de fryktelig redde og kastet seg med ansiktet ned mot jorden. ⁷ Men Jesus gikk bort og rørte ved dem. ”Reis dere opp”, sa han, ”og vær ikke redde!” ⁸ Da de så opp, var det ingen andre der enn Jesus.

⁹ På vei ned fra fjellet sa Jesus strengt til dem: ”Ikke fortell til noen om det dere har sett, før jeg, Menneskesønnen^[b], har stått opp fra de døde.”

¹⁰ Da spurte disiplene han: ”Hvorfor påstår de skriftlærde^[c] at Elia må vende tilbake før Messias, den lovede kongen, kommer?”

¹¹ Jesus svarte: ”De skriftlærde har rett. Elia må først komme og sette alt i rette skikk. ¹² Faktum er at han allerede har kommet, men ingen kjente ham igjen, og de behandlet ham dårlig. På samme måten skal de også la meg, Menneskesønnen, få lide.” ¹³ Da forsto disiplene at han snakket om døperen Johannes.

Jesus helbreder en gutt som er besatt av en ond Ånd

¹⁴ Da de hadde kommet ned fra fjellet og møtte folket igjen, kom det fram en mann og falt på kne for Jesus og sa: ¹⁵ ”Herre, ha medfølelse med sønnen min! Han får grusomme krampeanfall og lider mye. Han faller ofte i ilden eller i vannet. ¹⁶ Jeg tok ham med til disiplene dine, men de kunne ikke helbrede ham.”

¹⁷ ”Dere er håpløse mennesker som ikke vil tro!” utbrøt Jesus. ”Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Ta gutten hit til meg.” ¹⁸ Jesus snakket strengt til den onde ånden, og den forlot gutten. Fra det øyeblikket var han frisk.

¹⁹ Da Jesus og disiplene var alene igjen, spurte de Jesus: ”Hvorfor kunne ikke vi drive ut den onde ånden?”

²⁰ ”Fordi dere har så liten tro”, svarte Jesus. ”Jeg forsikrer dere, om troen deres bare var så stor som et sennepsfrø, ville dere kunne si til dette fjellet: ’Flytt deg dit bort’, og det ville gjøre det. Ikke noe ville være umulig for dere.”^[d]

Jesus forutsier for andre gangen at han skal dø

²² Da de igjen var samlet i Galilea, sa Jesus til dem: ”Jeg, Menneskesønnen^[e], skal bli forrådt og utlevert til menneskene, ²³ og de kommer til å drepe meg. Men på den tredje^[f] dagen skal jeg stå opp fra de døde igjen.” Da ble disiplene fulle av sorg og sterkt bedrøvet.

Peter og mynten i munnen på fisken

²⁴ Da de hadde vendt tilbake til Kapernaum, kom noen funksjonærer som krevde inn tempelskatten, bort til Peter og spurte: ”Betaler ikke mesteren deres tempelskatt?”

²⁵ Peter svarte: ”Jo, visst gjør han det.”

Så gikk han inn i huset for å snakke med Jesus om dette. Men før han fikk en sjanse til å si noe, spurte Jesus ham: ”Hva tror du, Simon^[g]? Krever kongene på jorden toll og skatt av sitt eget folk eller av de fremmed folkene som de har erobret?”^[h]

²⁶ ”Av fremmed folk naturligvis”, svarte Peter.

”Da slipper altså den som er medborger å betale skatt”, sa Jesus.^{[i] 27} ”Men vi skal ikke gi dem noe å anklage oss for. Gå derfor ned til stranden og kast ut en fiskekrok og åpne munnen på den første fisken du får. Da kommer du til å finne en sølvmynt som rekker til skatt for oss begge to. Ta den og betal til funksjonærene.”^[j]